Brødre, oppfinnere og luftfartspionerer; Orville og Wilbur Wright er mest kjent for å ha gjort den første vellykkede og vedvarende menneskelige flyvningen. De var også de første til å oppfinne kontrollenheter som gjorde det mulig å styre et fly med faste vinger. En av de mest overraskende delene av brødrenes historie er at ingen andre fly i ettertid har lignet på flyet som beviste at mennesker kan fly. Brødrene var banebrytende i deres arbeid og mange av deres oppfinnelser og instrumenter er i bruk den dag i dag, men selve designet de brukte for å gjennomføre en vellykket flyvning ble aldri kopiert.

Hvor det hele startet

Wright-brødrene, som hadde bakgrunn som sykkelreparatør, hadde lenge latt seg fascinere av historien til pionerer som Cayley og Pénaud, men det var arbeidet til den tyske piloten Otto Lilienthal som gjorde at de bestemte seg for å bygge et fly. De to studerte i detalj arbeidet til både Lilienthal, Cayley og Pénaud, men når tiden kom for å bygge noe selv valgte de å starte helt på null. Ingen hadde tross alt lyktes før, så hvorfor skulle de bygge videre på noe man visste ikke fungerte? Deres første fly, “Wright Flyer”, ble bygget med utgangspunkt i arbeidet Pénaud hadde gjennomført med glidefly og en dyp forståelse for Sir George Cayleys arbeid med aerodynamikk. Brødrene startet i det små og designet først sin egen glidebane og vindtunnel hvor de kunne teste ut mindre glidere. Det skulle ta hele tre år før de følte seg trygge på å oppgradere til et fly stort nok til å transportere en voksen person.

Den første Wright-glideren, som først ble fløyet som en ubemannet drage i 1900, besto av ingenting mer enn en ubøyelig biplan “celle”. Den ble utviklet videre og i 1901 la brødrene til en stigningskontroll og en bakmontert vertikal stabilisator ble lagt til i 1902. I 1903 var de to oppfinnerne klar til å montere på både motor og propell. Hele veie la brødrene mest fokus på kontroll. Vekt og stabilitet kom i andre rekke. De mente at man naturlig forventet at flyene skulle være både stabile og kontrollerbare, men hvis de bare skulle være en ting, måtte det være å være  kontrollerbare. Wright-brødrene følte seg trygge på at en pilot på lang vei kunne erstatte en noe manglende stabilitet. Dermed gikk de mot strømmen, i en tid der alle andre oppfinnere mente stabilitet var viktigst.

Den første flyvningen

17. Desember 1903 var dagen da Wright-brødrene skulle skrive seg selv inn i alle historiebøker. I løpet av den kalde desemberdagen fullføret de to hele fire flyvninger med sin Flyer I. Flyet var utstyrt med en 8,8 kW motor og to skyvepropeller. Propellene hadde brødrene designet selv og for hånd var de skjært ut av tre. Propellene hadde en virkningsgrad på 80%, det høres kanskje ikke så imponerende ut, men dagens moderne propeller, som alle er formet med det ypperste av teknologi, oppnår en virkningsgrad på 90%. Den aller første flyturen varte bare 13 sekunder, men innen dagen var over hadde Orville Wright gjennomført en kontrollert flyvning på hele 59 sekunder.

Selv om Wright-brødrene forbauset både amerikanere og europeere med deres enormt mobile og lett manøvrerbare fly, samt deres egne ferdigheter som piloter, ble deres design raskt foreldet. Innen mindre enn fem år ville deres konfigurasjoner være totalt borte fra all flyproduksjon. Men brødrenes pioneerende arbeid var ikke glemt. Helt frem til 1930-tallet var deres kontrollenhet å finne i neste alle fly. Selv når monoplanene, som opprinnelig ble utviklet av Cayley og Pénaud, tok over, var det fortsatt med Wright-brødrenes kontrollenhet. Dette er alene mye av grunnen til at mange hevder man bør nevne Cayley og Pénaud i samme åndedrag som Wright-brødrene.